Aksjer til ansatte krever et annet grunnlag enn vanlig bonus
Eieren vil belønne medarbeidere med aksjer og trenger å samle fakta før skatt og rapportering avgjøres.
En liten bedrift vil gi medarbeiderne mulighet til å kjøpe aksjer. Eierne diskuterer prosentsats og bindingstid, mens kjøpsprisens forhold til markedsverdien ennå ikke er avklart. Aksjeeieroversikten og lønnsgrunnlaget må bygge på samme faktiske transaksjon, men de besvarer forskjellige spørsmål.
Skill aksjekjøp fra opsjon
Skatteetatens veiledning om aksjer anskaffet i arbeidsforhold forklarer hovedregelen: underpris kan gi en skattepliktig arbeidsfordel, mens kjøp til markedspris følger ordinære regler for aksjekjøp. Opsjoner har egne regler.
Før en ordning utformes, må det være klart om medarbeideren faktisk kjøper aksjer nå, får en rett til et senere kjøp eller mottar en kontantbonus knyttet til verdiutvikling. Samme markedsføringsnavn kan skjule forskjellige rettigheter.
Avklar også om aksjene overføres fra en eksisterende eier eller tegnes ved kapitalforhøyelse. Det påvirker selskapsdokumentene og pengestrømmen. En betaling til tidligere eier skal ikke uten videre registreres som nytt aksjeinnskudd i selskapet.
Dokumenter verdien på riktig tidspunkt
Unoterte aksjer har ikke nødvendigvis en lett tilgjengelig dagskurs. Hent et forsvarlig vurderingsgrunnlag for den relevante transaksjonen, og dokumenter hvilke opplysninger som er brukt. En gammel emisjonskurs er ikke automatisk riktig i dag.
Bindingstid, tilbakekjøpsplikt og særlige aksjerettigheter kan gjøre vurderingen krevende. Skatteetatens prinsipputtalelse om ansattes aksjeerverv og underpris viser hvorfor innholdet i ordningen må undersøkes konkret. Ikke anta at en begrensning alene fjerner enhver fordel.
Eksempel med en dokumentert differanse
En tenkt medarbeider kjøper 100 aksjer for 600 kroner per aksje. For illustrasjonen er relevant markedsverdi ved kjøpet fastsatt til 850 kroner etter en konkret vurdering. Differansen er 25 000 kroner. Dette er et regneeksempel, ikke en verdsettelsesmetode.
| Del av transaksjonen | Beløp i eksemplet | Hva må dokumenteres? |
|---|---|---|
| Medarbeiderens betaling | 60 000 kroner | Kjøper, mottaker og betalingsspor |
| Relevant aksjeverdi | 85 000 kroner | Verdsettelsesgrunnlag og tidspunkt |
| Differanse | 25 000 kroner | Vurdering av eventuell arbeidsfordel |
| Eierposisjon | 100 aksjer | Aksjeklasse og registrert eierhendelse |
Hvis markedsverdien eller rettighetene er feil beskrevet, er også differansen et dårlig grunnlag. Ikke bruk tabellen til å gi alle ansatte samme standardfordel dersom de kjøper på forskjellige vilkår eller tidspunkt.
Send opplysninger til både lønn og eierregister
Den som fører aksjeeierboken, trenger identitet, aksjer og relevant eierhendelse. Lønnsansvarlig trenger et ferdig vurdert grunnlag for eventuell arbeidsfordel og rapportering. Ingen av dem bør måtte utlede hele ordningen fra en kort banktekst.
Skatteetatens omtale av opplysningsplikt ved aksjer til underpris er relevant ved den videre behandlingen. Det kan oppstå trekk- og arbeidsgiveravgiftsspørsmål selv om medarbeideren ikke mottar kontanter fra selskapet.
Avklar derfor også hvordan lønnskjøringen og den faktiske likviditeten skal håndteres. Ikke lov at aksjer er en kostnadsfri erstatning for lønn. Et senere aksjesalg og en eventuell gevinst er et nytt spørsmål, ikke automatisk en retting av den opprinnelige fordelen.
Bevar den signerte ordningen
Ta vare på vedtak, avtaler, verdigrunnlag og betalingsbekreftelse med tydelig versjon. Dokumentasjon ved eierskifte gir en bredere rutine for overføringen. Naturalytelser i lønn gjelder den mulige arbeidsfordelen.
Se også lønn til eier i AS. Ved unoterte aksjer, uvanlige rettigheter eller opsjoner bør ordningen vurderes faglig før avtalen bindes. Et ryddig eierregister kan dokumentere hvem som eier aksjene, men avgjør ikke alene om kjøpet har gitt en skattepliktig fordel.