Normalt produksjonssvinn eller en særskilt hendelse
Planlagt materialforbruk og en produksjonsfeil trenger ulike forklaringer. Dokumenter mengde, årsak og kostnad før svinn fordeles på varene.
Verkstedet bruker 110 meter materiale for å produsere 100 meter ferdig vare. De siste ti meterne blir kapp etter en planlagt skjæreprosess. Neste uke ødelegges ytterligere 20 meter fordi en maskin er feil innstilt. Begge hendelsene reduserer materialbeholdningen, men de trenger ikke samme forklaring eller kostnadsbehandling.
Ordet svinn kan dekke alt fra nødvendig kapp til tyveri, skade og registreringsfeil. Før kostnaden fordeles, bør bedriften beskrive hva som faktisk har skjedd. En generell prosent kan skjule et avvik som burde vært undersøkt.
Start med mengdene
Lag en enkel materialavstemming for en avgrenset produksjon. Registrer måleenhet, inngående mengde, uttak, ferdig mengde, restmateriale og dokumenterte tap. Kontroller at meter ikke sammenlignes med kvadratmeter eller antall pakker.
| Hendelse i eksemplet | Mengde | Spørsmål |
|---|---|---|
| Materiale brukt i planlagt produksjon | 110 m | Kan uttaket spores til partiet? |
| Ferdig produkt | 100 m | Er kvalitet og måleenhet like? |
| Planlagt kapp | 10 m | Stemmer det med produksjonsmåten? |
| Senere feilinnstilling | 20 m | Hvilken særskilt hendelse er dokumentert? |
Dette er et konstruert eksempel uten bransjenorm. Ti meter er ikke en tillatt standardsats for andre produksjoner. Virksomheten må forstå sitt eget materiale, utstyr og forventede utbytte.
Vurder årsaken før kostnaden
En planlagt skjæreprosess kan kreve mer råvare enn lengden på ferdig produkt. Da må kalkylen bygge på et realistisk materialforbruk. Men en alvorlig feil blir ikke automatisk normal bare fordi den gjentar seg.
NRS 1 om varer sier at ikke forventede kostnader på grunn av feil i tilvirkningen behandles som periodekostnader. Dette er en viktig grense når noen ønsker å legge alle ekstrautgiftene inn i verdien av de varene som faktisk ble ferdige.
Hvis råvaren kostet 50 kroner per meter, representerer den særskilte feilinnstillingen 1 000 kroner i materiale i eksemplet. Om det også oppstod ekstra arbeid, skade på andre deler eller gjenvinnbar restverdi, må dokumenteres. Ikke legg til udokumenterte beløp bare for å få en rund totalsum.
En hendelsesrapport kan være kort
Beskriv parti, tidspunkt, utstyr, mengde, observert årsak og hva som ble gjort med materialet. Skill mellom bekreftet årsak og en foreløpig hypotese. Et bilde av en ødelagt rull er nyttig sammen med referanser, men viser ikke nødvendigvis hvilken produksjonsordre den tilhørte.
Noter om materialet kan brukes på nytt, selges som rest eller må kasseres. En fysisk rest er ikke borte fordi den er uegnet for den opprinnelige varen. Samtidig bør en vare som er ubrukelig, ikke fortsette som fullverdig råvare i oversikten.
Et eventuelt krav mot leverandør eller maskinservice er et eget spor. Forventet erstatning skal ikke få hendelsesbeskrivelsen til å forsvinne. Dokumentasjonen bør fungere selv om kravet senere avslås.
Ikke fordel kapasitetsproblemer vilkårlig
Lav produksjon kan gjøre faste kostnader per faktisk produsert enhet høye. NRS 1 beskriver normal kapasitetsutnyttelse som utgangspunkt for fordeling av faste indirekte tilvirkningskostnader. En stille måned gir derfor ikke en fri adgang til å fylle lagerverdien med alle ledige maskintimer.
Hvilke kostnader som inngår, avhenger også av regnskapsprinsippet virksomheten bruker. NRS 8 om små foretak beskriver relevante valg ved tilvirkningskost. Dokumenter prinsippet før du beregner partiets verdi.
Lukk både mengde- og kostnadsavviket
Det kan være riktig å føre et dokumentert lageruttak uten at hele kostnaden inngår i ferdigvarens verdi. Mengdeoversikten og kostnadsvurderingen skal henge sammen, men de svarer på forskjellige spørsmål.
Kontroller derfor først at råvarebeholdningen stemmer etter hendelsen. Kontroller deretter hvordan den økonomiske virkningen er behandlet. Hvis materialet faktisk finnes, kan problemet være en feil varekode fremfor svinn. Hvis det er ødelagt, må det kunne spores til den dokumenterte hendelsen.
Følg til slutt opp om tiltaket virker. En ny innstilling, bedre kontrollprøve eller endret skjæreplan bør vurderes mot senere mengder. Det gir et faktagrunnlag for forbedring uten at årsavslutningen brukes til å skjule årsaken til et produksjonstap.
Hold restmateriale utenfor tapet når det finnes
Anta at fire av de ti meterne med planlagt kapp kan brukes i en annen produksjon. Da bør virksomheten beskrive dette restmaterialet, fremfor å behandle hele mengden som fysisk tapt. Det betyr ikke automatisk at resten skal verdsettes til opprinnelig meterpris; anvendelse og relevant verdi trenger et eget grunnlag.
En praktisk merking kan vise materialtype, mengde og hvilke jobber resten kan brukes til. Umerkede rester kan bli liggende uten at noen vet om de er en ressurs eller avfall. Ved telling bør ansvarlig derfor kontrollere restlageret særskilt og avklare hva som faktisk kan brukes.
Pass samtidig på at en rest som flyttes til en ny ordre, ikke opprettes som et nytt innkjøp. Behold koblingen til det opprinnelige materialet. Dersom resten senere kasseres, dokumenteres den nye hendelsen med faktisk mengde. Slik kan samme materiale følges gjennom flere bruksforsøk uten å telle det flere ganger.