Reisetid som arbeidstid og betaling er to spørsmål
En medarbeider sendes til et oppdrag og bedriften vet ikke hvordan reisen skal inn i timelisten og lønnsgrunnlaget.
En tekniker reiser hjemmefra klokken 06 til et oppdrag et annet sted enn det vanlige arbeidsstedet. Kunden faktureres bare for arbeid på stedet. Hjemkomsten er klokken 19. Kundens fakturerbare timer avgjør ikke alene arbeidstiden eller den ansattes betaling. Reisen må vurderes etter flere forskjellige grunnlag.
Still to spørsmål hver for seg
Det første er om tiden skal regnes som arbeidstid etter vernebestemmelsene. Dette påvirker blant annet grenser, hvile og oversikten over belastning. Det andre er hvilken betaling som følger av lov, tariff eller arbeidsavtale.
Høyesteretts avgjørelse om reisetid fra 2018 illustrerer at disse spørsmålene ikke er identiske. Dommen må leses i lys av sakens faktum og rettslige grunnlag. Den er ikke en regel om at enhver reise mellom hjem og et sted skal betales etter én bestemt sats.
Den vanlige reisen til et fast arbeidssted må også skilles fra pålagt reise i arbeidet. Samle de faktiske opplysningene før lønnsansvarlig velger kategori. Hvor medarbeideren startet reisen, er ikke tilstrekkelig alene.
Lag en tidslinje for den reelle dagen
I det tenkte tilfellet begynner oppdraget hos kunden klokken 09 og avsluttes klokken 16. Reisen tar tre timer hver vei. Det må undersøkes hva medarbeideren var pålagt, hvilken frihet vedkommende hadde og hvilke avtalevilkår som gjelder.
| Tidsrom | Faktisk hendelse | Hva må vurderes? |
|---|---|---|
| 06–09 | Reise til oppdragssted | Arbeidstidsstatus og betalingsgrunnlag |
| 09–16 | Oppdrag med relevante pauser | Arbeid, pause og eventuell tilleggsrett |
| 16–19 | Pålagt hjemreise etter oppdrag | Status, betaling og samlet belastning |
| Etter 19 | Tid frem til neste økt | Hvile og neste arbeidsplan |
Tabellen beregner ikke tretten timer med samme betaling. Den gjør vurderingen mulig uten at seks timers reise forsvinner fordi bare kundearbeidet ble fakturert. Pauser og andre deler må dokumenteres etter de faktiske forholdene.
Finn avtalen før satsen velges
Undersøk arbeidsavtale, tariff og eventuelle reiseregler i virksomheten. Avklar om det er ulike regler for ordinær arbeidstid, reisetid og overtid. Arbeidstilsynets informasjon om lønn peker på betydningen av avtalte lønnselementer.
En intern reisepolicy kan ikke uten videre innskrenke rettigheter som følger av lov eller bindende avtale. Bransjer med allmenngjorte vilkår kan ha særregler. Ved uenighet om kompensasjon bør arbeidsgiveren få konkret vurdering, ikke bare kopiere en sats fra statens reiseavtale.
Hold utgiftsrefusjon atskilt fra betaling for tid. Kilometer, billetter, hotell og mat er andre poster enn timelønn eller reisetidsgodtgjørelse. Reiseregning med dokumentert grunnlag dekker dokumentasjonen av reisekostnadene.
Kontroller samlet arbeidstid og hvile
Arbeidstilsynets arbeidstidsveiledning beskriver vernet rundt arbeidstid og arbeidsfri. Når reisetid er arbeidstid i den konkrete situasjonen, må den inngå i riktig vurdering av dagen og den videre arbeidsplanen.
Det er ikke tilstrekkelig at lønnsposten blir riktig hvis neste arbeidsøkt fortsatt gir uforsvarlig belastning. Arbeidsgiveren må kunne tilpasse plan og bemanning. En avtale om betaling gjør ikke en ellers ulovlig arbeidstidsordning lovlig.
Skriv derfor også hvem som har ansvar for å reagere på en forsinket hjemkomst. Hvis toget blir innstilt eller oppdraget varer lenger, må den faktiske tiden registreres og neste økt vurderes på nytt.
Gi økonomi og leder samme faktagrunnlag
Leder bør bekrefte oppdragets rammer og faktisk tidsforløp. Lønnsansvarlig bør få avklarte kategorier og rett avtale, mens prosjektansvarlig kan bruke egne kategorier til kundekalkylen. Disse rapportene kan ha forskjellige formål uten at noen av dem må gjøres til hele sannheten.
Bruk timelister som grunnlag for timelønn og overtidsgrunnlag. En etterprøvbar dag viser reisen, arbeidet, pausen og oppgjøret. Den må ikke reduseres til ett nettotall som gjør det umulig å vurdere rettigheter senere.