Felles trening eller privat treningsabonnement

Arbeidsgiver ønsker et aktivitetstiltak og må forstå at ulike ordninger behandles forskjellig.

Bedriften vil støtte fysisk aktivitet og får to tilbud: en felles instruktørtime hver uke eller individuelle medlemskap på treningssenter. Begge koster omtrent det samme, men kan få forskjellig skattebehandling. Bestem hvordan ordningen skal fungere før den presenteres som et skattefritt ansattgode.

Beskriv deltakelse og adgang

Skatteetatens gjeldende Skatte-ABC om velferdstiltak omtaler blant annet treningsordninger. Felles aktivitet, trimrom eller bestemte fellestimer kan vurderes annerledes enn et personlig abonnement som den ansatte bruker fritt.

Det er ikke tilstrekkelig å tilby det samme abonnementet til alle og deretter kalle det et felles tiltak. Se på den faktiske adgangen: Kan hver medarbeider trene når som helst, også privat i helgene? Eller kjøper bedriften en avgrenset aktivitet for en gruppe?

Den generelle veiledningen om velferdstiltak i bedriften beskriver øvrige vilkår. Disse må også vurderes, blant annet i svært små eierstyrte virksomheter. En felles treningsavtale gir ikke automatisk fritak dersom grunnvilkårene ellers mangler.

Sammenlign de faktiske tilbudene

Et tenkt kontor har tolv medarbeidere. Tilbud A gjelder en instruktør og et lokale tirsdag ettermiddag. Tilbud B er personlige årskort med fri adgang til hele senteret. Eieren bør sammenligne innholdet, ikke bare årsprisen.

SpørsmålFelles timePersonlig abonnement
Hva kjøper bedriften?Bestemt aktivitet og tidspunktIndividuell adgang over en periode
Hvem kan delta?Relevant medarbeidergruppeDen navngitte medlemmet
Privat rådighetAvgrenset til den avtalte aktivitetenKan være omfattende
DokumentasjonAvtale, formål og tilbud til ansatteMedlemskap, verdi og mottaker
LønnsbehandlingKonkret velferdsvurderingKonkret vurdering av ansattfordel

Tabellen er et beslutningsgrunnlag, ikke en konklusjon om de to kontraktenes skattemessige behandling. Hvis det «felles» tilbudet også inkluderer individuelle frikort, må denne tilleggsdelen undersøkes separat.

Skill forebygging fra alminnelig trening

En bedriftshelsetjeneste kan ha andre oppgaver enn et treningssenter. At trening generelt er sunt, gjør ikke et privat abonnement til nødvendig behandling eller et særskilt arbeidsrettet tiltak.

Hvis bedriften mener aktiviteten gjelder konkrete arbeidsbelastninger, må den vurderingen ha et faktisk faglig grunnlag. Ikke skriv en generell formulering om ryggplager bare for å gi ordinære medlemskap en annen merkelapp. Medisinske opplysninger skal heller ikke samles unødvendig i økonomidokumentasjonen.

Gavereglene kan etter omstendighetene være et separat vurderingsspor. Det innebærer kontroll av gaveform, verdi, øvrige gaver og aktuelle vilkår. Bedriften kan ikke automatisk bruke en ubrukt gavegrense til å gjøre enhver løpende avtale skattefri.

Planlegg også endringer og egenbetaling

Hvem bestiller eller avslutter et abonnement når en ansatt slutter? Fortsetter medlemskapet privat, eller får bedriften penger tilbake? Finn dette før første faktura. Dersom medarbeideren betaler en del selv, skal oppgjøret være dokumentert og riktig knyttet til personen.

Ved lønnstrekk må adgangen og grunnlaget være avklart. Et samtykke til å delta på trening er ikke nødvendigvis det samme som et tilstrekkelig grunnlag for alle trekk. Hold avtalevilkår, skattevurdering og betalingsrutine forståelige hver for seg.

Bilag for personaltiltak viser hvilken informasjon et personalbilag trenger. Naturalytelser i lønn gjelder når ordningen gir en fordel som må vurderes for den enkelte.

Godkjenn ordningen på et oppdatert grunnlag

Skriv et kort notat om hvilket tilbud som er valgt, hvem som omfattes, kostnad, privat adgang og vurdert behandling. Oppdater notatet dersom leverandøren endrer produktet fra fellestime til frie medlemskap.

Bruk fast kontroll før lønn. Eieren bør kunne forklare både hva bedriften kjøper og hva medarbeideren får. Et ønske om bedre helse erstatter ikke denne vurderingen.